Nevrogen blære er en lidelse i de nedre urinveiene, som oppstår ved skade på eller sykdommer i nervesystemet.
Problemer
Funn hos mange pasienter med nevrologiske lidelser, blant annet multippel sklerose, Parkinsons sykdom, ryggmargsskade og spina bifida, viser at nevrogen blære føre til problematiske symptomer og komplikasjoner, inkludert urininkontinens, hyppig trang og urgency, i tillegg til infeksjonsrisiko og påvirkning av de øvre urinveiene og gi nyresykdom.
Problemene kan også skape forlegenhet som resulterer i sosial isolasjon for berørte pasienter.
Skade på eller sykdommer i sentralnervesystemet (SNS) eller i det perifere eller autonome nervesystemet, kan føre til nevrogen blæredysfunksjon. Denne dysfunksjonen kan oppstå som et resultat av flere nevrologiske tilstander og har blitt funnet hos 40 % til 90 % av pasientene i USA med multippel sklerose (MS), 37 % til 72 % av pasientene med Parkinsons og 15 % av pasientene med slag.
Det anslås at 70 % til 84 % av pasienter med ryggmargsskade har i det minste en viss grad av blæredysfunksjon. Blæredysfunksjon ses også ofte hos pasienter med spinabifida, med vesikoureteral refluks tilstede hos opptil 40 % av barn over 5 år som er rammet og med opptil 60,9 % av unge voksne med spinabifida som opplever urininkontinens.
Plagsomme symptomer fra urinveiene inkluderer urininkontinens (UI), hyppig vannlating og urgency. Pasienter kan også ha økt risiko og forekomst av urinveisinfeksjoner (UVI) og obstruksjon av blæreutløp.
Håndtering og behandling
Behandling av nevrogen blære kan omfatte: livsstilsendring, bekkenbunnstrening, elektrisk stimulering, behandling med legemidler, kateterisering og noen ganger kirurgi.
Livsstilsmodifikasjon, også kalt tidsbestemt tømming eller blæretrening, kan redusere problemer forårsaket av overaktiv blære. Det kombinerer viljestyrke og trening. Pasienten blir bedt om å føre en vannlatingsdagbok, som er en daglig oversikt over mengde og tid for væskeinntak, tider for vannlating og episoder med lekkasje. Begrunnelsen er å gradvis øke tiden mellom vannlatingene og oppnå en større blærekapasitet; episoder med urgency og høy frekvens og nokturi vil bli bedre. Det bør ta omtrent 4 uker før et blæretreningsprogrammet fungerer – hvis det viser seg å passe for den personen.
Elektrostimulerende terapi. Elektrostimulering brukes til behandling av stressinkontinens, urge inkontinens og blandet inkontinens. Kan også brukes til blæretømmingsproblemer forårsaket av svak tisserefleks og underaktiv detrusor. Formålet med den elektriske stimuleringen er å styrke funksjonen til de normale nervene for å kontrollere blærefunksjonen.
Det er viktig å vite at det er flere ulike alternativer innen elektrostimulering, for eksempel TENS, IVES, sakral nevromodulering og SARS.
Legemiddelbehandling. Det er foreløpig ingen legemidler som retter seg mot spesifikke muskler, for eksempel lukkemuskelen. Det er imidlertid klasser av legemidler som reduserer muskelspasmer og skjelvinger og andre legemidler som kan forårsake sammentrekninger. Disse kan noen ganger være effektive i passende nevrogene blæreproblemer.
Kateterisering. Kateterisering brukes for å sikre fullstendig tømming av blæren, dette kan enten være intermitterende eller permanent.
Urinveisdiversjon er en stomi (åpning) som urinen ledes gjennom til en oppsamlingspose.