Bekkenbunnsdysfunksjon (Pelvic floor dysfunction – PFD) refererer til en bred samling av symptomer og anatomiske endringer relatert til abnormal funksjon av strukturene i bekkenbunnen. Dette inkluderer bindevevet (facia), samt blod og nerveforsyningen, særlig til muskulaturen i bekkenbunnen.
Denne dysfunksjonen kan føre til enten økt eller redusert aktivitet, eller dårlig koordinering av bekkenbunnsmuskulaturen. Endringer i støtten av organene i bekkenet, er også en del av disse problemene, bedre kjent som genital prolaps. Det kliniske aspektet ved PFD kan være urologisk, gynekologisk eller kolorektalt der disse ulike aspektene henger sammen. Bekkenbunnsdysfunksjon er svært utbredt, og er assosiert med redusert livskvalitet. Hensikten med denne artikkelen, er å gi en grunnleggende forståelse for bekkenbunnsdysfunksjon når det gjelder forekomst, risikofaktorer og symptomer samt tilgjengelige alternativer for behandling.
Hva slags oppgaver har musklene i bekkenbunnen?
Musklene i bekkenbunnen danner en slags “hengekøye” som bærer vekten av organene i bekkenet, samt holder dem på plass slik at de kan fungere normalt.
Musklene i bekkenbunnen har 3 hovedoppgaver:
- Gi støtte til organene i bekkenet – blære, urinrør, prostata (hos menn), vagina og livmor (hos kvinner), anus og endetarm, samt å gi generell støtte til det intraabdominale vevet
- Bidra til kontroll over urin og avføring.
- Bidra til å ivareta seksuelle funksjoner som opphisselse og orgasmer.
Hva er bekkenbunnsdysfunksjon?
Hvis bekkenbunnen blir svekket, overstrukket eller utsatt for traumer fra for eksempel en fødsel, kan denne støtten gå tapt. Dette kan føre til en risiko for genital prolaps, eller til mindre endringer i organenes plassering. Dette kan føre til tilstander som cystocele (der blæren faller inn i veggen mot skjeden), og rectocele (der rectum presser mot bekkenbunnsveggen) og dette kan føre til at avføringen blir forhindret.
Det finnes ingen eksakt definisjon på de parameter som utgjør en bekkenbunnsdysfunksjon. Det er heller slik at dette omtaler et antall tilstander som hovedsakelig påvirker blæren, endetarm, anus og seksualfunksjonen.
Symptomer på bekkenbunnsdysfunksjon:
- LUTS (Lower urinary tract dysfunction) (urininkontinens, overaktiv blære, problemer med å tømme blæren, følelsen av å ikke være fullstendig tømt etc.)
- Lower Bowel Dysfunction (avføringsinkontinens, obstipasjon / ufullstendig tømning, obstruksjon som forhindrer tømming av tarmen)
- Seksuell dysfunksjon (problemer med ereksjon og utløsning, dyspareuni, orgasmedysfunksjon)
- Smerter ved samleie
Bekkenbunnsdysfunksjon kan også lede til symptomer på overaktiv blære, som hyppig vannlatning, urge, nokturi og sengevæting.
Det er vanlig at bekkenbunnsdysfunksjon fører til mange ulike symptomer. LUTS er ofte assosiert med obstipasjon, men også inkontinens for urin og avføring da disse ofte opptrer sammen.
Følelsen av å ikke få tømt blæren fullstendig og smerter ved samleie rapporteres ofte av kvinner med obstipasjon, og disse er relatert til mer alvorlige symptomer fra tarmen. For menn så er LUTS og seksuelle problemer nært knyttet til hverandre.
Hvem er utsatt for bekkenbunnsdysfunksjon?
Årsakene og de prosesser og tilstander som er relatert til bekkenbunnsdysfunksjon, er noe som vi ikke fullt ut forstår. Det er mange ulike faktorer som har blitt diskutert, som for eksempel utilstrekkelig tømningsrutiner, livsstil, traumer etter kirurgi og fødsler, seksuelt misbruk, irritabel tykktarm etc. I tillegg så har endel medikamenter bivirkninger som kan påvirke muskelavslapningen i glatt muskulatur og i skjelettmuskulaturen, noe som kan føre til inkontinens. Bekkenbunnsdysfunksjon vil kunne gi utslag i både urologiske, gynekologiske og kolorektale symptomer.
Alder er en risikofaktor ved bekkenbunnsdysfunksjon, sammen med overvekt og vaginale fødsler. Men det er en vanlig misforståelse at det er kun kvinner som er utsatt for dette, og at det kun ses hos de som har gjennomgått traumatiske fødsler. Studier på bekkenbunnsdysfunksjon er hovedsaklig gjort på kvinner, men rapporter viser at så mange som èn per åtte menn også har problemer med bekkenbunnen.
Etter hvert som verdens befolkning blir eldre og vi lever lengre, så vil vi også se en økning i problemer relatert til bekkenbunnsprolapser.
Hvor vanlig er bekkenbunnsdysfunksjon?
I og med at symptomene på bekkenbunnsdysfunksjon er så mange, er det vanskelig å si noe om hvor vanlig dette er. Det er for øvrig helt klart at dette er svært vanlig for kvinner, og anses å være en helseutfordring for befolkningen. Men det er ikke bare kvinner som er utsatt for dette. Stress og urge inkontinens er rapportert hos 35% av alle kvinner og hos 16 % av alle menn.
(The Pelvic Floor Society UK, Bekkenbunnsrapport 2021)
En annen studie rapporterer om at ca 32% av alle kvinner i USA har minst en utfordring relatert til bekkenbunnsdysfunksjon. Dette tallet dobler seg for kvinner over 80 år. Den mest vanlige dysfunksjonen (25%) var relatert til tarmen. Det er også vanlig at pasientene opplever flere symptomer, og en studie viser at 82% av de med avføringsproblemer og så har flere problemer med urinveiene.
Hvorfor er bekkenbunnsdysfunksjon en kilde til bekymring?
Utfordringer med bekkenbunnen har en stor påvirkning på vår livskvalitet, og pasienter lider over lang tid før de søker hjelp. Studier viser at 40% rapporterer om angst og 20% om depresjoner som et direkte resultat av symptomer forårsaket av bekkenbunnsdysfunksjon. Andre studier viser den negative påvirkningen på arbeidslivet, der 33% av kvinner med urininkontinens rapporterte at deres even til å fullføre arbeidsoppgaver var påvirket.
Et annet aspekt ved problemer med bekkenbunnen med påfølgende urin- og avføringsinskontinens, er tabuet og skamfølelesen som dette medfører - mer enn ved andre medisinske tilstander. Det å ikke kunne snakke om disse utfordringene kan lede til sosial isolering, noe som er tett knyttet til vår metale helse og det å ha det bra.
Hva er de mest vanlige behandlingsmetoder for bekkenbunnsdysfunksjon?
Bekkenbunnsdysfunksjon er er en kompleks tilstand, og behandlingen skal alltid være tilpasset en enkelte pasients behov. Ofte er en miks av ulike behandlinger nødvending. Under er et utvalg de mest vanlige alternativene:
Livsstilsendringer
- Diett: unngå alkohol, koffein, mat og drikke med et høyt innhold av syre, sukker, kunstig søtning, sterk mat, og sigaretter (relatert til problemer med både blære og tarm). Øke inntaket av væske og fiber (for å redusere symptomer på obstipasjon)
- Reduksjon av overvekt vil forbedre symptomene (f.eks. så vil en 3-5% vektreduksjon kunne redusere episoder med urininkontinens med ca. 50%)
- Bekkenbunnstrening (Kegel) og styrkning av kjernemuskulaturen for å styrke bekkenbunnen.
Medikamenter
- Lokal vaginal østrogenbehandling for blæretømingsfrekvens, urge og smerter ved samleie.
- Antikolinerge legemidler mot overaktiv blære.
- Beta3 agonister mot overaktiv blære.
- Laksativer for å lette symptomer på obstipasjon.
Det er viktig følge opp både blære og tarmsymptomene, da medikamenter for blæren også kan påvirke tarmen og føre til forstoppelse.
Kirurgi
Individualisert kirurgi er tilgjengelig for å behandle de mest vanlige tilstandene: urininkontinens, cystocele, rectocele og rektal prolaps.
Kirurgi kan ofte korrigere et anatomisk problem, som for eksempel en prolaps, men all kirurgi er forbundet med en grad av risiko. I og med at tilstanden er så vanlig, leder dette til lang ventetid for et kirurgisk inngrep. Disse kirurgiske inngrepene i bekkenbunnen kreves også ofte oppfølgning etter operasjonen.
Konservativ behandling som rehabilitering/trening av muskulaturen i bekkenbunnen, må alltid forsøkes før man tyr til kirurgi. Det er et behov for å øke fokuset på de ulike behandlingsalternativene for bekkenbunnsdysfunksjon, og det er viktig at pasientene blir informert om ikke-kirurgiske behandlingsalternativer.
Intermitterende kateterisering og transanal irrigasjon
Intermitterende kateterisering (RIK) er ansett for å være standard behandling for de fleste nevrologiske pasienter med forstyrrelser i de nedre urinveier, og er svært egnet øke livskvaliteten også for pasienter med PFD. RIK immiterer den naturlige måten å tømme blæren på, og sørger for at blæren blir fullstendig tømt. Resturin vil øke risikoen for både urinveisinfeksjoner og urinlekkasjer.
Transanal irrigasjon (TAI), også kalt rektal irrigasjon, er en effektiv måte å lette tømming av tarmen ved å innstallere vann via anus. Ved symptomer på bekkenbunnsdysfunksjon, som ufullstendig tømning, passiv avføringsinkontinens, inkludert soiling etter tarmtømning, og rectocele er det vanligvis tilstrekkelig å bruke et lavt volum med vann (under 250 ml) for å lindre symptomene og øke livskvaliteten.
På hvilken måte kan IC og TAI hjelpe personer med bekkenbussdysfunksjon?
Mange pasienter er ikke klar over at det finnes behandlingsalternativer for inkontinens, og at inkontinens ikke bør være en naturlig del av det å bli eldre, føde barn eller en naturlig konsekvens av forsinket utvikling hos barn. Studier viser at kvinner som mottar konservativ behandling, dropper kirurgi da disse også er assosiert med risiko (spesielt kirurgiske nett). IC og TAI kan potensielt hjelpe disse pasientene i å ta kontroll over deres inkontinensproblemer og forbedre deres livskvalitet mens de venter på annen behandling.
IC kan være et alternativ når en pasient har:
- Stress- eller urge inkontinens
- Problemer med urinveisinfeksjoner på grunn av ufullstendig tømning av blæren
- Urinlekkasjer der det brukes truseinnlegg/bleier, noe som anses å være til bry for brukeren på grunn av lukt etc.
- Urinlekkasje som er til hinder for fysisk aktivitet
- Angst for kirurgi, eller der pasienten venter på kirurgi
TAI kan være et alternativ når en pasient har:
- Lekkasje fra tarmen, eller som er bekymret for lekkasje fra tarmen
- Smerter eller trykkfølelse i bekkenet
- En følelse av ufullstendig tømning, og et behov for å tømme tarmen ofte
- Behov for rektal eller vaginal digital stimulering for å avhjelpe tømningen
- Problemer med å starte eller avslutte tarmtømningen, eller overbelatning ved tarmtømningen
- Et behov for miniklyster som inneholder laksativer hver dag, selv om de ikke ønsker å bruke dette