Ved multippel sklerose (MS) angriper immunsystemet den beskyttende kappen (myelin) som dekker nervefibre og forårsaker kommunikasjonsproblemer mellom hjernen og resten av kroppen.

Det er anslått at mer enn 2,3 millioner mennesker lever med MS og dens komplikasjoner over hele verden, men behandling kan hjelpe, og endre sykdomsforløpet og håndtere symptomer.

Graden av symptomer er forskjellig hos de ulike individer, men opptil 95 % av MS-befolkningen vil lide av blæreproblemer og inkontinens (Peyronnet et al. Reviews in Urology 2019). Effekter på tarmen er også vanlige og rammer opptil 70 % av personer med MS (Preziosi et al. Degenerative Neurological and Neuromuscular Disease 2018). Forstoppelse og/eller avføringsekkasje kan være et av de første symptomene på MS. Det finnes løsninger tilgjengelig for å hjelpe på dette.

Ryggmargen spiller en sentral rolle i blære- og tarmfunksjonen. Når MS skader myelinet, kan meldinger mellom hjernen og delen av ryggmargen som styrer blæren og tarmen, bli avbrutt, noe som resulterer i dysfunksjon i blære og tarm.

Områdene i sentralnervesystemet som styrer urinveiene er plassert i den nedre delen av hjernen og den nedre delen av ryggmargen. Meldinger overføres mellom hjernen og urinveiene langs nervene som utgjør ryggmargen.

• Lesjoner kan føre til endret eller avbrutt nerveoverføring
• Baner ødelagt – nervesignaler når ikke målet
• Mindre kontroll av nervesignaler og muskulær koordinasjon fører til enten underaktivitet eller overaktivitet av musklene i blæreveggene.

Tarmfunksjonen styres av hjernen og ryggmargen, samt tarmens eget nervesystem: det enteriske nervesystemet, som koordinerer bevegelser, sekresjon og absorpsjon av innholdet i tarmen. Tarmdysfunksjon ved MS ligner på tarmdysfunksjon ved ryggmargsskader og kalles nevrogen tarmdysfunksjon (NBD). Den nøyaktige mekanismen som ligger til grunn for NBD ved MS er ikke kjent, men lesjoner i hjernen og ryggmargen har vist seg å:

• Forsinke nervesignaler til lukkemuskelen
• Problemer med muskelkoordinasjon som resulterer i problemer med å tømme tarmen
• Tap av frivillig kontroll over tarmtømming

NBD forårsaker forstoppelse, avføringslekkasje og tidkrevende tarmtømming. Forstoppelse kan også komplisere blæretømming og øke hyppigheten av urinveisinfeksjoner (lenke til UVI-blogginnlegget som publiseres senere i vår). Det er ikke bare skadene på nervesignalene som påvirker tarmfunksjonen ved MS, medisiner og redusert evne til å bevege seg har også innvirkning på tarmfunksjonen.

Selv om problemene som MS-pasienter opplever er veldig individuelle, vil flertallet av pasientene oppleve problemer med vannlating.

For personer med MS er det spesielt viktig å fortsette med foreskrevne blæretømmingsbehandlinger på samme måte over tid. Progresjonen av sykdommen kan være svært uforutsigbar, noe som gjør riktig vannlating vanskeligere i noen perioder, og lettere i andre. Urinveisinfeksjon kan føre til pseudoattakk (jukseattakk), som gir lignende symptomer som et attakk, men som oftest går over i løpet av få dager.

For personer med nok fingerferdighet til å håndtere et kateter, er selvkateterisering med LoFric engangskateter en trygg og praktisk måte å tømme blæren på. Prosedyren utføres på lignende måter som å gå på do for å tømme blæren, men ved å bruke et engangskateter som kastes etter vannlating. Denne metoden for å tømme blæren regelmessig kalles intermitterende kateterisering (IC), og den er effektiv enten du har problemer med å lagre urin eller tømme blæren.

Hva er intermitterende kateterisering?

• Praktisk, rask og sikker, og du kan utføre det selv.
• Det hindrer resturin, reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner som reduserer risikoen for et nytt atakk eller gjentakelse av tidligere
• Det gir deg kontroll over blæren og du tømmer deg før aktiviteter, før du legger deg osv. Det gir deg mulighet til å gjøre de tingene du liker uten å bekymre deg for lekkasje.

Hvordan fungerer intermitterende kateterisering?

Intermitterende kateterisering (RIK) innebærer å sette inn et LoFric kateter (et plastrør) i blæren regelmessig for å drenere urinen. Prosedyren hjelper blæren å tømmes helt, noe som har flere fordeler, for eksempel å redusere risikoen for å få en urinveisinfeksjon på grunn av resturin i blæren. Når blæren er tom, fjernes katetret og kastes i restavfall. De fleste lærer seg å selvkateterisere veldig raskt etter å ha blitt vist av en sykepleier eller uroterapeut. Prosedyren er like rask som å gå på toalettet på vanlig måte og med litt trening tar det bare noen få minutter.

Selv om det kan føles litt utfordrende i begynnelsen, gjør det ikke vondt. Som med enhver ny teknikk, gjør øvelse mester. Tusenvis av kvinner, menn og barn over hele verden bruker selvkateterisering hver dag. Det reduserer også risikoen for nyreskader og urinveisinfeksjoner.

Personer med MS rangerer tarmproblemer som det tredje mest plagsomme symptomet etter fatigue og mobilitetsproblemer. Dette er ikke overraskende på grunn av symptomenes pinlige natur og at tarmsymptomer påvirker deres daglige aktiviteter og sosiale interaksjoner. Faktisk er symptomer fra tarmen en av de primære årsakene til manglende arbeidsevne for personer med MS, etter spastisitet og nedsatt koordinasjon.

Tarmsymptomer henger sammen med funksjonshemming og sykdomsvarighet, men personer med lav funksjonshemming og kortvarig sykdom kan også ha tarmsymptomer. Faktisk kan alvorlig forstoppelse være et av de første symptomene på MS.

Det er vanlig hos MS-pasienter med tarmproblemer, både forstoppelse eller avføringslekkasje påvirker omtrent 50 % av MS-pasientene på et tidspunkt og er et kontinuerlig symptom hos én av fire. Det høres kanskje rart ut, men forstoppelse og avføringslekkasje kan opptre samtidig og veksler hos mange mennesker som er rammet av MS.

Tiden brukt på tarmtømming er en viktig medvirkende årsak til redusert livskvalitet, siden mange som er rammet av MS planlegger livet rundt tarmen og må bruke mye tid på badet. Faktisk kan noen nesten aldri forlate huset på grunn av gjentatte forsøk på å tømme tarmen og frykt for ufrivillig avføringslekkasje.

Hvordan kan Navina tarmirrigasjon hjelpe deg med å få kontroll på tarmen etter en MS diagnose?

Tarm irrigasjon, også kjent som transanal irrigation (TAI), har vist seg å være en effektiv behandling av tarmproblemer. Det forbedrer ikke bare symptomer på forstoppelse og reduserer ufrivillig avføringslekkasje, men reduserer også tiden brukt på tarmtømming samt behov for helsehjelp. Personer med MS som bruker TAI har færre sykehusinnleggelser og legebesøk enn før de brukte TAI, samt færre urinveisinfeksjoner.

Hvordan fungerer tarmirrigasjon?

Transanal irrigasjon (TAI) eller tarm-/rektal irrigasjon er en terapi som effektivt tømmer tarmen ved å instillere vann. Dette utføres ved hjelp av Navina tarmskyllingssystem med rektalkateter eller cone for å få vann inn i tarmen. Vannet kan da starte avføringen (peristaltikk) og tømme den nedre delen av tarmen. Denne terapien kan spare mye tid og redusere frustrasjon når konservative metoder (f.eks. mat, livsstilsråd osv.) ikke gir de ønskede resultatene.

Hva er fordelene med Navina tarmirrigasjon?

• En måte å regelmessig tømme tarmen slik at den nedre delen av tarmen forblir tom i opptil 2 dager og effektivt forhindrer lekkasje.
• En trygg måte å tømme tarmen på som du kan utføre selv hjemme
• En måte å ta kontroll over tarmen på – bruk av TAI gjør det mulig å velge tid og sted for å tømme tarmen som passer deg og ditt liv.
• Andre viktige fordeler er at du ikke trenger å bruke så mye tid og energi på tarmtømming, og frigjøre tid til det du liker å gjøre i livet.

Individuell opplæring er nøkkelen til suksess ved irrigering, og trening er veldig viktig når du starter. Forbered deg og gi deg selv tid til å endre vaner, både mentalt og fysisk, og tarmen til å tilpasse seg dine nye rutiner. Du trenger også tid til å finne dine optimale behandlingsparametere. Det er viktig å ha realistiske forventninger til hva Navina tarmirrigering kan gjøre for deg og hvor lang tid det kan ta å oppnå tilfredsstillende resultater. En forpliktelse på opptil 4–12 uker kan være nødvendig for å stabilisere tarmen og utvikle en god, individualisert tarmrutine.

Gi det tid. Det er verdt det!

Hva er MS?

Ved MS angriper immunsystemet den beskyttende kappen (myelin) som dekker nervefibre og forårsaker kommunikasjonsproblemer mellom hjernen og resten av kroppen. Til slutt kan sykdommen forårsake permanent skade eller forverring av nervefunksjonen.

Kroppen kan reparere skaden på myelinet, men det blir ikke perfekt. Skaden avslører lesjoner og arr, og det er her navnet kommer fra, multippel sklerose, multiple arr.

Hvem får MS?

Vi vet ikke hva som forårsaker MS, men det er visse faktorer som kan øke risikoen eller utløse utbruddet. MS kan forekomme i alle aldre, men det dukker stort sett opp hos personer i alderen 20-40 år. Lav eksponering av vitamin D og sollys har vist seg å øke risikoen for å utvikle MS. Dette kan være grunnen til at personer av nordeuropeisk opprinnelse er blant de med høyest risiko for å utvikle MS globalt. Andre faktorer som er knyttet til økt risiko er overvekt, røyking, inflammatoriske sykdommer og en rekke virus.

Kvinner har opptil tre ganger så stor sannsynlighet for å utvikle MS som menn. Risikoen for MS i den generelle befolkningen er 0,5 % og øker til 1 % hvis en forelder eller søsken har det.

Hva er symptomene på MS?

Symptomer kommer vanligvis over 24 til 48 timer, varer fra noen dager til noen uker og forbedrer seg deretter i området 80 til 100%. Vanlige symptomer inkluderer tap av syn på et øye, tap av kraft i arm eller ben og nummenhet i ett eller flere lemmer.

Studier viser at opptil 95 % av MS-befolkningen vil oppleve urininkontinens og ca. 70 % vil lide av forstoppelse og/eller avføringslekkasje. Ved økt kunnskap om behandlingstilbud og symptomlindring kan vi forbedre livskvaliteten betraktelig!

Hvilke behandlingsalternativer finnes for MS?

Det finnes ingen kur for sykdommen, men behandling kan bidra til å fremskynde bedring etter attakk, endre sykdomsforløpet og håndtere symptomer. Det beste du kan gjøre når du lever med MS er å finne et tverrfaglig medisinsk team som kan hjelpe deg med å overvåke og håndtere tilstandene. Det er mange alternativer for å hjelpe deg å leve et fullt liv. Lenger ned i denne teksten vil vi guide deg til de tilgjengelige løsningene som kan hjelpe deg med å håndtere og ta kontroll over blære og tarm.