Retensjon

Urinretensjon er manglende evne til å tømme blæren helt eller delvis. Det kan være mange årsaker til hvorfor noen ikke kan tømme blæren fullstendig, og disse er inndelt i akutt urinretensjon og kronisk urinretensjon.

Marks historie

Mark hadde et yrke som gjorde at han ikke kunne gå på toalettet når han hadde behov for det, og som en konsekvens av dette utviklet han lekkasjer og retensjon. Her snakker han om hvordan RIK gjorde at han slapp å være engstelig og flau i sosiale situasjoner.

Akutt urinretensjon

Plutselig manglende evne til å late vannet er vanligvis et symptom på en tilstand som krever behandling. Dette kan være forårsaket av blokkeringer i blæren eller urinrøret (røret som leder urin fra blæren og ut av kroppen), av en forstyrrelse i sensorisk informasjon i nervesystemet (f.eks. ryggmargs- eller nerveskade) eller av utvidelse av blæren (f.eks. ved å utsette vannlatingen i lengre tid). I tillegg til en tydelig og plutselig manglende evne til å tømme blæren, får personer med akutt urinretensjon ofte oppblåst mage.

Komplikasjoner fra ubehandlet urinretensjon kan omfatte blæreskade og kronisk nyresvikt.

Behandlingen er å tømme blæren for urin med intermitterende kateterisering sammen med behandling av den underliggende årsaken.

Kronisk urinretensjon

Kronisk urinretensjon er, som akutt retensjon, vanligvis forårsaket av en annen tilstand som må behandles. Dette kan være et hinder i utløpet, en svak blæremuskel, et nerveproblem eller en bivirkning av legemidler.

Symptomer kan være forvirrende, fordi selv om du kanskje kan late vannet, kan du ha problemer med å starte en strøm eller tømme blæren helt. Du later kanskje vannet ofte eller du får kanskje plutselig behov for å late vannet, men får ikke ut noe når du er på toalettet, eller du føler kanskje vannlatingstrang etter at du nettopp er ferdig. Samtidig kan det også dryppe urin mellom vannlatingene, fordi blæren er overfull (overflow-inkontinens). 

På grunn av disse forvirrende symptomene, blir kronisk retensjon ganske ofte diagnostisert som overaktiv blære eller urge-inkontinens. Dette er alvorlig, da behandlingen for overaktivitet hovedsakelig er å "roe ned blæren" med legemidler – som selvfølgelig øker nivået av retensjon.

Helsepersonell kan bruke ultralyd eller måle resturin etter kateterisering for å sikre at du ikke opplever retensjon. Komplikasjoner fra ubehandlet kronisk retensjon omfatter urinveisinfeksjoner, blæreskade, inkontinens og kronisk nyresvikt.

Behandlingen ligner den for akutt retensjon, nemlig behandling av den underliggende årsaken og regelmessig urintømming med intermitterende selvkateterisering.

Spørsmål: Hvordan kan jeg være inkontinent når problemet er retensjon?

Inkontinens og retensjon er to motsatte problemer – enkelt sagt gjør inkontinens det vanskelig å holde på urin, mens retensjon gjør det vanskelig å få urinen ut. Dersom du har retensjon, kan dette gjøre at blæren ikke tømmer seg helt. Kroppen produserer mer urin enn du slipper ut ved hvert toalettbesøk. Til slutt blir mengden urin større enn blærens kapasitet. Det fører til urinlekkasje som vanligvis er knyttet til inkontinens, og kan gi farlig tilbakestrømning av urin til nyrene eller gi skade på blæremuskelen.