Multiple Sclerosis (MS)

MS er en betennelsessykdom som påvirker sentralnervesystemet, hjernen og ryggmargen. Det isolerende laget rundt nervene (myelin) forsvinner og etterlater arrvev kalt sklerose (også kjent som plakk eller lesjoner). Disse skadde områdene gjør nerveimpulsene tregere.

Symptomene er ganske varierte, avhengig av hvor det dannes plakk eller lesjoner. MS forekommer ofte i periodiske anfall, hvorpå symptomene forverres eller det oppstår nye symptomer. Mellom anfallene (attakkene) kan symptomene bli bedre eller forbli konstante. Det første tegnet er ofte betennelse på øyenerven.

Hvordan MS påvirker urinblæren

Over tid vil rundt 80% av MS-pasienter oppleve blæreproblemer. En overaktiv blære er vanlig, der nerveskaden fører til hyppig, ukontrollerbar trang til vannlating, selv om blæren ikke er full. 

Problemer med å tømme blæren fullstendig er også veldig vanlig. Muskelen i bekkenbunnen og lukkemuskelen rundt urinrøret trekkes spontant sammen under vannlating. Dette stenger urinrøret slik at blæren ikke tømmes skikkelig. Resturinen fører deretter til en følelse av å måtte late vannet igjen, slik at man går på toalettet oftere enn hvis blæren tømmes helt tom.

Sykdomsutviklingen til MS kan variere mye. Vannlating vil være mer problematisk i visse perioder og relativt enkelt i andre. Det er likevel svært viktig å være konsekvent med behandlingen av vannlatingsproblemer. Resturin kan føre til urinveisinfeksjoner, som igjen kan føre til nye attakk eller oppblomstring av et attakk som var på vei bort.

Forekomst

MS er en kronisk, vanligvis progredierende sykdom. Den forekommer særlig hyppig hos den hvite kaukasiske rase, og Norden er et område med spesielt høy forekomst. I Skandinavia og Finland virker det som om sykdommen er mest utbredt i de sørlige delene. Det foreligger en rekke epidemiologiske studier. Hvis man forenkler noe og bruker det samme tallmateriale for hele Norden, er antallet nye sykdomstilfeller hvert år ca. 4 per 100 000 (insidens), og forekomsten av syke personer i befolkningen ca. 130 per 100 000 (prevalens).

Dette innebærer rundt 200 nye tilfeller årlig i Danmark, Norge og Finland, 350 nye tilfeller i Sverige og ca. 10 nydiagnostiserte på Island. Det totale pasienttallet er ca. 7000 i Danmark og Finland, ca. 6000 i Norge, ca. 12000 i Sverige og knapt 400 på Island.

Unge mennesker rammes

70% av de som rammes er unge voksne, med typisk debutalder 20 - 40 år. 10% blir syke etter fylte 50 år og mindre enn 0,5% rammes før 10 års alder.

Debutsymptomene kan komme akutt eller gradvis. Sykdomsforløpet er individuelt. Hos 60 - 90% starter det som en attakkvis forløpende sykdom, såkalt relapsing - remitting MS (RRMS). Fra debut kan det gå mange måneder eller år til neste utbrudd (attakk) som så i løpet av dager eller måneder går fullstendig tilbake (remisjon), eller etterlater bestående symptomer i varierende grad. Dette sykdomsbildet er vanligst hos kvinner (60%).

Den gjennomsnittlige debutalder er 30 år. Mellom episoder av attakk og remisjoner er sykdommen stabil. Frekvensen på attakk er høyest de første årene etter debut.

De kliniske symptomene forårsakes av akutt inflammasjon med fokalt ødem og etterfølgende fibrogliotiske vevsflekker (plakk) som oftest rammer cerebrum, medulla spinalis, n. opticus, medulla oblongata og cerebellum.

Uklar årsak

Årsaken til MS er ikke klarlagt. Mye taler for at det foreligger en autoimmun indusert inflammasjon rettet mot myelin. I tillegg sees det sporadisk aksonal skade. Lesjonene fører til nedsatt eller opphevet evne til å lede nerveimpulser. Forandringene er mest uttalte i hvit substans, men også grå substans påvirkes. Over tid kan prosessen føre til atrofi av såvel cerebrum som medulla oblongata og medulla spinalis.

Vanlig med blæreproblemer

Tilgjengelig litteratur antyder at ca. 10% av MS-pasientene debuterer med forstyrrelser i blærefunksjonen. I en norsk studie hadde hele 25% blæreforstyrrelser som første sykdomssymptom.

De vanligste blæreproblemene hos pasienter med MS:

• Detrusor overaktivitet med hyppig miksjonstrang, urgency, evt urgeinkontinens med eller uten resturin
• Detrusor-sfinkter-dyssynergi med avbrutt miksjon og resturin
• Urinveisinfeksjon

Det er bare i den siste tiden helsepersonell har begynt å legge merke til at det er sammenheng mellom blære- og tarmdysfunksjon. Innvirkningen er enorm for mennesker med nevrogene sykdommer. I svært mange tilfeller opptrer blære og tarm symptomer samtidig, side om side og i interaksjon. Det er derfor på tide med en mer helhetlig tilnærming til pasientens beste.

Spør du de riktige spørsmålene?

Utfordringene kan overvinnes – for både pasient og helsepersonell slik at en fullstendig og helhetlig tilnærming til blære- og tarmdysfunksjon gir bedre omsorg og livskvalitetet.

Vi har samlet historier fra personer med blære- og tarmdysfunksjon relatert til nevrogene diagnoser. Livet til disse personene har blitt vesentlig bedre når blære og tarm har blitt behandlet samtidig. Vi opplyser om terapier som forbedrer livet til personer med blære- og tarmdysfunksjon, slik at både pasient og helsepersonell kan få bedre livskvalitet.

 

Lenker

ms.no

MS forbundet i Norge - her finner du hjelp og råd.

mswebpals.org

Møte andre MS-syke – få inspirasjon, snakk med andre i samme situasjon, og få støtte på Jooly's Joint

mscrossroads.org
En stor samling MS relaterte lenker fra hele Internett.

ms-gateway.com
Multiple Sclerosis Gateway er en portal som leder deg til ressurser som er relevante for området der du bor.

msif.org
Multiple Sclerosis International Federation er et globalt nettverk av MS-organisasjoner.

mssociety.org.uk
MS Society finansierer forskning og kampanjer, og gir informasjon og støtte til pasienter. Nettstedet inneholder også et eget område for helsepersonell.