The content of this page is intended for healthcare professionals only.

Are you a professional?

Du er nå på Wellspect HealthCare sin globale webside. click here

X

Anatomi og fysiologi

De nedre urinveiene omfatter urinblæren med blæremuskulatur (detrusormuskelen), urinrør (urethra) og lukkemuskel (sfinkter) som stenger urinrøret. Urinblærens funksjon er å lagre og tømme urin.

Muskulaturen i bekkenbunnen har en viktig funksjon for kontinensen. Veggen i urinblæren består av et nettverk av sammenflettede muskelfibre i flere lag. Innvendig er den kledd med epitelvev (urotel), som fornyes kontinuerlig. Urotelet har en overflate som inneholder en naturlig resistens som kalles anti-adheransefenomenet. Hinnen bidrar til å hindre infeksjon.

For å forhindre at urinen renner tilbake til nyrene, munner urinlederne ned i urinblæren. I overgangen mellom urinledere og urinblæren oppstår en ventilfunksjon, som hindrer urin i å renne tilbake til nyrene (reflux).

Hos kvinner er urinrøret 3 - 5 cm langt og hos mannen ca 20 - 27 cm. Urinrøret består av en blanding av glatt og tverrstripete muskulatur. Urinrørets lukkemuskel har to funksjoner. Den ene er å holde urinen i urinblæren under lagring, den andre er at muskelen slapper av rundt urinrøret når blæren skal tømmes. Dette krevet et svært fint samspill mellom urinblæren og urinrøret. Vi er kontinente fordi trykket i urinrøret er høyere enn trykket i urinblæren.

Blærevolum

Urin lagres normalt i blæra under lavt trykk. Trykket bør være lavt uansett om volumet er 5 eller 500 ml.

Fordi nyrenes urinproduksjon ikke tåler et trykk på mer en 40 cm H2O, kan et høyere blæretrykk føre til anuri i kortere eller lengre perioder, og dermed til nyreskade på lengre sikt. Et lavt trykk i urinblæren beskytter nyrene og motvirker inkontinens.

I lagringsfasen skal de afferente nerveimpulsene til CNS ikke nå bevisstheten før blærevolumet er på ca. 150 – 200 ml. Normalt kan vi holde oss en stund og tømme først når volumet er opp mot 400 ml. Vi tømmer blæren mellom 4 og 8 ganger i døgnet.

Nevrogen miksjonsrefleks

Sentrene i CNS regulerer urinveiene

Flere sentere i CNS regulerer normal vannlating. I pons (hjernestammen) finnes primære sentere for koordinasjon av lagring og tømming av urin. Disse sentrene får impulser fra cerebrale cortex. Generelt kan man si at den suprapointine funksjonen er å hemme miksjonsrefleksen. De lange banene i ryggmargen fra pons til conus overfører koordinerende signaler fra og til blære og urinrør.

Perifert innerveres de nedre urinveiene både av det autonome (ikke viljestyrte) og det somatiske (viljestyrte) nervesystemet. Parasympaticus fra ryggmargsegmentene S2–S4 bidrar med afferente (sensoriske) og efferente (motoriske) nerver via n. pelvicus. De efferente nervene overfører impulsene via de mucarine reseptorene som igjen påvirker blæren til å tømme seg. Sympaticus fra T10–T12 løper via n. hypogastricus.

Sympaticus styrer de nedre urinveier først og fremst gjennom alfa-reseptorer som gir kontraksjon av glatt muskulatur, som blærehalsen, prostata og muskulaturen i uretra.

Det somatiske (viljestyrte) innervasjonen går via n. pudenalis til den tverrstripete muskulaturen i uretra og bekkenbunnsmuskulaturen. Passiv (ikke viljestyrt) kontinens opprettholdes av en konstant tonus i muskulaturen i uretra og aktivitet i sympatikus. Ved sterk trang kniper vi bevisst, og det fører til kontraksjon i bekkenbunnens tverrstripete muskulatur.
Del siden